HISTORIE 

Josefines Gate 12
 

Et arkitektonisk unikum, Senter for Antroposofi, filosofi, pedagogikk og kultur. Antroposofi Innledning Josefines gate 12 er en bygning med en rik historie som strekker seg fra slutten av 1800-tallet til dagens moderne tid. Huset ligger i Homansbyen, en eksklusiv bydel i Oslo, og har vært vitne til mange viktige kulturelle, pedagogiske og arkitektoniske utviklinger. Denne teksten utforsker husets historie, betydningen av Homansbyen, rollen til Antroposofisk Selskap, Minken Fosheims Barne- og Ungdomsteater, og de arkitektoniske kontroversene rundt ombyggingen av huset. Homansbyen: En Historisk Kontekst Homansbyen ble etablert på midten av 1800-tallet av brødrene Jacob og Henrik Homan, som ønsket å skape et eksklusivt boligområde for Oslos velstående borgerskap. Området ble designet av arkitekt Georg Andreas Bull og er kjent for sine store villaer og elegante hus i sveitserstil og nyrenessanse. Bygningene i Homansbyen ble oppført for å tilby et grønt og fredelig alternativ til bylivet, og de ble raskt et av de mest ettertraktede stedene å bo i Oslo. Josefines gate 12 ble oppført som en del av denne visjonen. Bygningen, som opprinnelig ble bygget i sveitserstil, var et praktfullt eksempel på datidens arkitektur. Husene i Homansbyen var kjent for sine detaljrike fasader, store vinduer, og romslige hager. Dette ga området en unik karakter som fortsatt er synlig i dag. Arkitektonisk Kontrovers: Ombyggingen av Ove Bang Thomassen I 1964 ble Josefines gate 12 ombygget av arkitekt Ove Bang Thomassen. Thomassens modernistiske tilnærming inkluderte store vinduer og en ny fasade som brøt med den tradisjonelle arkitekturen i Homansbyen. Dette skapte betydelig kontrovers, spesielt blant medlemmene i Homansbyen Vel, som mente at den moderne stilen ødela områdets historiske preg. Thomassens arbeid på Josefines gate 12 representerte en dristig tilnærming til modernisme midt i et historisk nabolag. Hans visjon var å integrere moderne elementer i historiske omgivelser, og hans ombygging av Josefines gate 12 står i dag som et monument over hans innovative tilnærming. Homansbyen Vel uttrykte sterke meninger om ombyggingen, og mange artikler i Aftenposten dekket debatten bredt. Huset ble et symbol på konflikten mellom bevaring og modernisering, og det vekket en bred diskusjon om arkitektoniske verdier og historisk bevaring i Oslo. Antroposofisk Selskap og Rudolf Steiner Josefines gate 12 har en betydelig rolle innenfor antroposofien i Norge. Antroposofisk Selskap, basert på Rudolf Steiners filosofi, har hatt sitt hovedkvarter her i mange år. Huset fungerer som et senter for antroposofiske aktiviteter, inkludert foredrag, seminarer og kulturelle arrangementer. Rudolf Steiner selv holdt flere foredrag i Oslo, blant annet i Oscars gate, og hans tilstedeværelse bidro til å etablere antroposofien i Norge. Josefines gate 12 har dermed en sentral plass i den antroposofiske bevegelsen og fungerer som en viktig base for Steinerskolene i landet. Steiners filosofi og pedagogikk har hatt en dyp innvirkning på det norske utdanningssystemet, spesielt gjennom etableringen av Steinerskolene. Disse skolene legger vekt på en helhetlig tilnærming til utdanning, der kunst, håndverk og vitenskap integreres i undervisningen. Antroposofisk Selskap i Josefines gate 12 har vært en sentral aktør i å spre denne pedagogikken i Norge, og huset har vært et viktig møtepunkt for lærere, elever og foreldre som er involvert i Steinerskolene. Minken Fosheims Barne- og Ungdomsteater I 1992 ble Minken Fosheims Barne- og Ungdomsteater etablert i Josefines gate 12. Dette teateret har blitt Norges største og eldste barneteaterskole, og det har hatt over 10 000 elever siden oppstarten. Minken Fosheim skapte en trygg og kreativ arena hvor barn og ungdom kunne utforske sine talenter og bruke fantasien. Hun har ofte uttalt viktigheten av å "bruke den fantasien vi alle er utstyrt med", og hennes visjon har vært å gi barn og ungdom en plattform for kreativ utfoldelse. Teateret tilbyr kurs og forestillinger for barn og ungdom fra fem til tjue år, samt voksne og pensjonister. Det har blitt en kulturell hjørnestein i Oslo, og Minken Fosheims dedikasjon har satt dype spor i byens kulturliv. Gjennom teateret har hun skapt en arena hvor barn og ungdom kan utvikle sine ferdigheter innen skuespill, musikk og dans, og hvor de kan bygge selvtillit og sosiale ferdigheter. Teaterets suksess har også bidratt til å styrke det lokale kulturlivet i Homansbyen og resten av Oslo. Moderne Bruk og Betydning I dag huser Josefines gate 12 Antropos Forlag og Bokhandel, som publiserer og selger litteratur relatert til antroposofi. Bygningen fungerer også som et aktivt senter for kulturelle aktiviteter, inkludert foredrag, seminarer og møter som dekker en rekke temaer innen antroposofi, filosofi, pedagogikk, medisin og samfunnsspørsmål. Huset har blitt et samlingspunkt for antroposofiske interesser og en viktig del av Oslos kulturelle landskap. Historiske Fotografier og Dokumenter Flere historiske fotografier og dokumenter gir innsikt i utviklingen av Josefines gate og de omkringliggende områdene i Homansbyen. Oslo Museum og Norsk Folkemuseum har omfattende samlinger som inkluderer bilder fra 1800-tallet og fremover, som gir et unikt innblikk i hvordan området og bygningene har endret seg over tid. Disse bildene og dokumentene er verdifulle kilder for å forstå den historiske konteksten til Josefines gate 12 og dens utvikling gjennom årene. Arkitekt Øystein Thomassen Øystein Thomassen, sønnen til Ove Bang Thomassen, har videreført sin fars arv og har bidratt til vedlikeholdet og utviklingen av Josefines gate 12. Han har vært en sentral aktør i å fremme antroposofisk arkitektur og filosofi i Norge. Som styreleder for Antroposofisk Selskap har han spilt en viktig rolle i å bevare og videreutvikle husets funksjon som et kulturelt og pedagogisk senter. Øystein Thomassens arbeid er preget av en dyp respekt for både historien og fremtiden, og hans innsats har sikret at Josefines gate 12 fortsetter å være et levende og relevant sted for antroposofisk aktivitet i Norge. Videreføring av Arven: Tobias Fosheim Wienskol og Julie Johansen Etter Minken Fosheims bortgang i 2018, har hennes sønn Tobias Fosheim Wienskol, sammen med sin samboer Julie Johansen, tatt opp arven og videreført driften av Minken Fosheims Barne- og Ungdomsteater. Tobias Fosheim Wienskol, som er skuespiller, statsviter og journalist, og Julie Johansen, som er skuespiller og pedagog, har videreført Minken Fosheims visjon om å tilby en trygg og kreativ arena for barn og ungdom. Under deres ledelse fortsetter teateret å være en viktig del av Oslos kulturliv, og det fortsetter å gi barn og ungdom muligheten til å utforske og utvikle sine kreative evner. Avslutning Josefines gate 12 er en bygning som har spilt mange roller gjennom sin historie. Fra å være en del av det eksklusive Homansbyen til å bli et senter for antroposofi og et hjem for Norges største barneteaterskole, har huset kontinuerlig utviklet seg i tråd med tidens skiftende behov og interesser. Gjennom ombyggingen av Ove Bang Thomassen, har huset også blitt et symbol på den pågående dialogen mellom bevaring og modernisering i Oslos arkitektoniske landskap. Kilder Wikipedia: Josefines gate 12 Aftenposten arkiv Oslo Museum Norsk Folkemuseum Homansbyen Vel Minkens.no Diverse artikler fra VG, Dagbladet og Aftenposten Med husene i Oscars gate og Josefines gate i nær gangavstand, og med Berle i nærheten som ledd i en treklang, fremstår Homansbyen i dag som et antroposofisk arbeidssenter i Oslo. I Vidargruppens hus i Oscars gate 10 har Rudolf Steiner holdt foredrag, og her ble det norske landsselskapet grunnlagt med Rudolf Steiner til stede den 17. mai 1923. Landsselskapet benyttet senere i nesten 40 år, inntil Berle skole ble ervervet, huset i Josefines gate til årsmøter og medarbeidermøter. Slik har Homansbyen lenge vært et sentrum for antroposofisk arbeid i Norge. Etter at landsselskapets kontor nå har flyttet fra Berle inn i Oscars gate 10, er Antroposofisk Selskap sterkere lokalisert i Homansbyen igjen, med de større muligheter det gir for samarbeid. _______________________ Et hus for antroposofisk arbeid og litteratur i Oslo Josefines gate 12 rommer i dag Oslogruppen og Antropos Forlag og Bokhandel. og Minkens Barne og Ungdomsteater . Oslogruppen av Antroposofisk Selskap arrangerer her foredrag og seminarer, og disponerer foredragssal og seminarrom med et rikholdig antroposofisk bibliotek åpent for offentligheten. Intensjonen er et fordypende arbeid med antroposofi, og å stille antroposofien og dens mange fornyende impulser frem i offentligheten. Antropos Forlag og Bokhandel er det sentrale stedet for utgivelse og formidling av antroposofisk litteratur i Norge. Antropos startet i 1978 et eget bokutsalg som har vokst til den største antroposofiske bokhandel i Norden. Fra Josefines gate sendes bøker over hele landet. Antropos utgir for tiden en rekke norske oversettelser av Steiners hovedverker og foredragssykler og en serie essaysamlinger av norske forfattere med tilknytning til den antroposofiske bevegelse, ved siden av annen viktig sekundærlitteratur. Også tidsskriftet Libra har sitt tilhold i huset. Gjennom årene har også mange andre virksomheter funnet et midlertidig hjem eller hatt sitt utspring i Josefines gate 12: Kristensamfunnet, Pedagogisk Seminar (Rudolf Steiner-høyskolen), Helsepedagogisk Rudolf Steinerskole, Helios og Antroposofisk Selskap i Norge. Mange mennesker som nå er spredt i forskjellige livssammenhenger, har i kortere eller lengre tid hatt en tilknytning til huset og miljøet der. I en artikkel i festskriftet til André Bjerke på 65-årsdagen har Karl Brodersen skildret “50-årenes glade kamptid” og antroposofenes innsats i norsk offentlighet i disse årene. Brodersen, forfatter og steinerpedagog, forteller fra kampen på barikadene som medredaktør av tidsskriftet Horisont: “Sprogstriden opptok oss alle, - og Steinerskolen, naturødeleggelsen, byråkratiseringen av samfunnet, de farvede folks frigjøringskamp, truselen fra atomteknikken. Alt som kom til å sette sitt preg på de følgende års offentlige debatt ble tatt opp... Først ‘Grimbergdebatten’, så i tur og orden ‘Jonas-debatten’, ‘Steinerskole-debatten’, ‘Antroposofidebatten’, og de to vendinger ‘Portmann-debatt’ fylte i tre år Oslo-avisene og noen provinsaviser med de mest usakelige angrep på det man forestiller seg som ‘antroposofi’.” - Et annet og mindre kjent, ja idag langt på vei glemt kapittel av den antroposofiske bevegelses historie i denne kampglade tiden, er initiativet for å skaffe egne lokaler til Oslogruppen av Antroposofisk Selskap. Siden grunnleggelsen i 1936 hadde gruppen vært på stadig flyttefot, leide under krigen lokaler i Husmorforbundet og holdt en tid også sine møter i Deichmanske Bibliotek på Majorstuen. I 1954 mente man tiden var inne til å realisere tanken om eget hus, og planen ble lagt frem under et gruppemøte sent på høsten. Samme kveld kom det tilsagn om bidrag på over 30 000 kr., den gang et anselig beløp. Det ble valgt en komité på tre medlemmer - Sophus Clausen, Thorbjørn Laurantzson og Eivind Thomassen - til å ta seg av oppgaven. 7. oktober 1955 ble så eiendommen Josefines gate 12 i Homansbyen ervervet for kr.165 000, samme dag som den sto avertert i avisen. Ombyggingen av den to-etasjes villaen fra 1872 ble ledet av arkitekt Eivind Thomassen, assistert av Odd Gengenbach og med ingeniør Kaare Godager som dyktig og initiativrik medhjelper. Et stykke ny, goetheanistisk arkitektur tok dermed form i den tradisjonsrike Homansbyen, slik Aftenpostens journalist skildrer det i november 1957 (se teksten til venstre). - Thomassen har beskrevet kampen med myndighetene for å få byggetillatelse. Et eget problem var forandringen av eksteriøret, som først måtte godkjennes av det komunale Fasaderådet. Det ble startet en underskriftskampanje for ombyggingen, støttet av bl.a. kjente kunstnere som Kai Fjell, Sigurd Winge og Reidar Aulie. Til slutt måtte Fasaderådet gi tapt. En stor del av bygningsarbeidene ble utført som dugnad av gruppens medlemmer gjenom flere år. Et høydepunkt var “dugnadsstevnet” sommeren 1957, hvor ca. 20 mennnesker deltok, og som det berettes om i et brev til medlemmene: “Intenst arbeide om formiddagen, middagspausen med felles middag i haverestaurant like i nærheten, eurytmi om eftermiddagen med Eva Lunde og dagens avslutning med foredrag av Jørgen Smit, Leif Wærenskjold, Eivind Thomassen og Sophus Clausen.” Arne Klingborg besøkte Oslo i 1957, opplevet innsatsen og sa: “Dette er det eneste sted jeg har sett hvor medlemmene selv arbeider systematisk på sitt bygg; det må strømme mye kraft inn i dette huset ved den holdningen dere inntar.” Kristensamfunnet i Oslo, som også var i husnød, kunne allerede fra påsken 1956 benytte et rom i 2. etasje til sin virksomhet. I 1958 tok Oslogruppen endelig selv huset i bruk, men det skulle gå enda to år før hele prosessen var fullført med byggingen av trappehuset i 1960. Da generalforsamlingen i A/L Husfond til Oslogruppen ble holdt i mars 1960, gjensto det å finansiere gelenderet i hovedtrappen. Det var tatt opp lån, og midlene var knappe, men en krets av energiske damer blant medlemmene sparte huset for utgifter til renhold. I 1964 ble det også startet en liten butikk i huset, som et par dager i uken solgte matvarer, kosmetikk og bøker, med Betty Clausen og Borghild Thomassen som hovedansvarlige. Det var begynnelsen til Helios-butikkene. Inntekten gikk til driften av huset. På husfondets generalforsamling i april 1962 ble huset døpt Rudolf Steinerhuset i Oslo til offisiell bruk, og husfondet ble omdannet til Støttelaget for Rudolf Steinerhuset i Oslo. Antroposofisk Selskap kunne drive sin virksomhet i Norge gjennom hele annen verdenskrig, men det er likevel interessant å se etableringen av virksomhetene i Josefines gate 12 i sammenheng med den almene situasjon for det antroposofiske arbeidet i Europa etter krigsårenes forbud og isolasjon. I Tyskland, hvor Selskapet var blitt forbudt i 1935, pågikk det i disse årene en intens gjenreisning og nyetablering av antroposofiske aktiviteter, fremfor alt innen skolebevegelsen. - Jørgen Smit (1916-1991), steinerpedagog og mangeårig formann i Antroposofisk Selskap i Norge, hadde høsten 1955 og våren 1956 et friår fra skolen i Bergen og foretok en lengre reise til Tyskland, Italia og Hellas. I et brev fra Stuttgart til Eivind Thomassen 3.1.1956 forteller han om sine opplevelser, bl.a. om sitt møte i Athen med representanter for det inderlige fromhetsliv i den greske kirke. Særlig gjør det inntrykk på ham hvordan den indre åndsart kommer umiddelbart til syne i de ytre arkitektoniske former.. “... så er jeg da her i Stuttgart, midt blant alle antroposofene ... Og hvor langt er vi kommet med vår arkitektur. Denne greske kirkes liv viser seg jo synlig i de bysantinske kupler, men hvordan ser våre gruppelokaler ut? Bare ett eneste gruppelokale i hele Tyskland (nemlig i Nürnberg) er visstnok forsøksvis helstøpt utformet som lokale for antroposofisk virksomhet ... Innen den aller nærmeste tid skal gruppen i Stuttgart endelig få eget lokale. De har leiet hos skolen hele tiden. Og så gjelder det da om de også klarer formproblemet. Naturligvis kan der foregå meget åndsliv i de styggeste lokaler. Men modenhetsgraden og styrken i forhold til motstanden utenfra viser seg jo dog i evnen til å la det indre komme til syne i formen. Dette er gått opp for meg i all sin velde på reisen i Italia og Hellas.”